Den forsvunne Grekeren.

Vi har hatt mange flotte gjester via AirBnB og Couchsurfing. Jeg har vært medlem i disse forumene i mange år og har så mye positivt å si.

Jeg skal skrive om flere av gjestene våre, men våre siste gjester har vært såpass mystiske, at jeg velger å skrive om de nå.

En stund før jul, nærmere bestemt rundt 10. desember 2013, fikk jeg en henvendelse fra en gresk dame, som ønsket å høre om hun kunne låne et rom for henne og kjæresten sin. Jeg sa at det kan de så klart, men de må registrere seg og legge inn et depositum via AirBnB først.

De lurte på om de kunne bli litt lenger enn en uke, noe jeg har satt som max. grense, siden vi gjerne vil ha litt privatliv også.

Som svar fikk de at de kunne komme og bli noen dager, så kunne vi se hvordan dette gikk.

Begge to virket som veldig hyggelige og høflige mennesker som absolutt ikke ville være til bry for noen. For å være helt ærlig, la jeg ikke merke til at de var her en gang. Ikke brukte de badet og heller ikke kjøkkenet. De var så usynlige, at jeg merket knapt at det hadde gått to uker.

Så etter to uker, tenkte jeg det var på tide å ta en prat om dette bo-forholdet. Jeg ønsket at de skulle betale for strøm, vask og kostnader jeg fikk ved at de oppholdt seg i gjestehuset mitt

De var veldig glade for at de kunne bli og de forklarte at han hadde oppholdstillatelse og jobb i Norge, men hun hadde ikke. Hun trengte derfor å oppholde seg sammen med han i Norge i minst tre måneder før hun kunne få papirer på at hun kunne bo og arbeide her. I den forbindelse trengte hun også en jobb.

Jeg hjalp henne med papirer og oversatte jobbsøknader og håpet på at de så snart som mulig skulle klare å finne seg noe eget og at jeg kunne overlate de til Norske myndigheter.

Hun hadde fortalt meg at hun hadde 2 barn hjemme i Hellas, som hun gjerne også ville ha hit til Norge. Jeg tenkte “over mitt lik”, men sa det ikke høyt.

Dessverre så var dette med jobb og bolig lettere sagt enn gjort. Hun kan engelsk, men ikke han. De kjenner ingen her og er elendige på kommunikasjon.

Ikke hadde de depositum og kun inntekt for en person… Dagene gikk og jeg så egentlig ganske lite til dem.

En dag bestemte jeg meg for at dette ikke kunne fortsette. De betalte strøm og vask, men ærlig talt… Man orker ikke ha et greker-par boende i hagen mer enn 3 måneder uansett hvor usynlige de er, altså.

Jeg bestemte meg for å ta en alvorsprat med de og fortelle de at nå måtte de ut!

Samme dag avgjørelsen var tatt, hørte jeg en alvorlig krangel ute fra gjestehuset. Jeg tenkte at det ikke var så rart, tross alt, snart 4 måneder på et rom på 5 kvm uten sikker inntekt, eller bosted? Det må tære på hvem som helst… Etter krangelen forsvant de rundt hushjørnet og jeg ventet i to dager før mannen kom tuslende tilbake igjen.

Nå er alvorets time, tenkte jeg og grabbet tak i han, en vakker dag i mars.

Han var andpusten og så veldig stresset ut, men før jeg rakk å si hva jeg ville, sa han selv: “Jeg må reise til Kreta en tur, jeg har fått et jobb-oppdrag. Jeg kommer til å bli borte 5-6 måneder. Minst.”

Jøss, tenkte jeg. Jeg slapp å si noe som helst… Men så spurte jeg:

– Hva med kjæresten din, da?

– Jo, hun kommer tilbake til deg om 3-4 dager. Hun er i Hellas nå.”

– Javel, hva skal jeg gjøre med tingene hennes?

– De kan du bare la ligge, hun kommer snart tilbake…

– Men hva skal hun gjøre når hun kommer hit da?

– No problem, hun har fått jobb på gresk restaurant i byen her… 

– Ok, men hvor skal hun bo?

– Hun har fått leie et rom hos de som eier restauranten også, så det er ikke noe problem.

– Javel, da venter jeg da. 

Mannen dro og det gikk nye to uker. Tingene til frøkenen lå igjen i gjesterommet og jeg hørte ingenting fra noen av de.

Til slutt bestemte jeg meg for å gå inn i rommet og pakke sammen tingene. Rommet ville jeg jo gjerne bruke selv, jeg kan ikke ha tingene hennes liggende der i ukesvis uten å vite om hun kommer tilbake.

Blant tingene hennes lå det alt mulig. Altså, toalettmappen hennes… Hvilken dame er det som reiser i fra all sminken og toalettsakene sine?  En svær koffert full av alle klærne hennes. Joggeskoene hennes, dyre nike-joggesko. Laptopen hennes, mat og diverse.

Vel, man lurer jo litt og jeg kom på at jeg kan jo sende henne en mail…

Jeg gjorde det, men det tok dagesvis før jeg fikk svar.

Til slutt kom svaret om at hun beklaget veeeldig mye og hadde fått noen problemer med papirene sine i Hellas. Men hun kom snart, veldig snart. Bare noen dager nå.

Jeg pakket allikevel sammen tingene hennes og ventet ytterligere en uke. Ny mail.

Hun svarte igjen at denne gangen hadde hun ikke bare problemer med papirene, men også ungene som hadde havnet på sykehuset. Men hun kom til Norge seeeenest neste uke.

Neste uke kom og gikk, uken etter det også, men så begynte jeg å stusse litt… Jeg leste igjennom mailene et par ganger og oppdaget at hun (som var den eneste av de som kunne engelsk), skrev mailene VELDIG dårlig. I tillegg stavet hun sitt EGET navn feil. Merkelig. Men typen hennes har dysleksi. Hm.

Jeg tenkte som så, at jeg skulle kontakte restauranten hun hadde fått jobb på, for å høre om de visste når hun kom tilbake…

Men… forgjeves! I følge disse, var hun bare en dame som hadde kommet innom og spurt etter jobb, noe de ikke hadde til henne for øyeblikket. De visste ikke hvem hun var. Ellers angående å leie rom hos de? Det hadde de aldri hørt om, de hadde aldeles ikke noe rom til leie… I tillegg kunne de fortelle meg at tidligere samme uke hadde en annen dame vært innom dem og spurt etter henne. 

Jeg ventet igjen en uke, eller to og begynte nå å skrive hyppigere mailer, men hver gang var svarene helt fjerne, hør her:

Kursiv er meg, bold er “henne”:

Nice to hear from you. 🙂
Hope your children are well. Your luggage is here, I took it inside.
What shall I do with it?
Tell me when you will be back. Thank you 🙂

hi how are you?i come soon in norway because I have problem in greece.find people and I hope very bery good jobb. I talk to you for this.kissessss.i give you greek food for you with love.see u

Hi again 🙂
How are you?
I need you to call me, about your stuff . A friend of you is asking me if I know where you are…
Can you please call me today? Number: +47 00000000
___ asked if I could give your computer to ___, but I need your permission to do it first 🙂
Have a nice day!

hey how are you?very very sorry I have big problem in my house.give the laptop in my friend.laptop inside my staff.thank you and see you soon.
Αποστολή από κινητό Samsung
(Altså sendt fra Samsung-telefon)

I need you to call me, can you do that please?

I dont have phone only laptop.i call you after 2 days from friend
Αποστολή από κινητό Samsung (Sendt fra Samsung-telefon igjen, som hun ikke har)

Okay, but you can install Skype, it’s for free 🙂
Just look up my name in Skype, and I will hear your request.
I had someone here who was asking for you, I think it is important, but I’m not home 🙂
Talk with you tomorrow.

come in house my friend but nothing here:-(. I come norway 1 may and come your house I clean all and I talk to you for very good job:-) give the laptop in my friend and I search talk you in the phone.thank youuuu…..very kisses…
Αποστολή από κινητό Samsung

Saken er jo den… at damen påstår hun ikke har telefon, men bare laptop, samtidig som det står under meldingen med liten skrift “sendt fra Samsung mobil”, på gresk vel og merke…

Hun har sendt slike meldinger nå i flere måneder, men dukker ikke opp og ringer i hvertfall ikke. 

Samtidig med alle disse meldingene begynner jeg å få tekstmeldinger fra en greker i Norge som på død og liv vil ha pc’en hennes. Han har mast en uke nå og i dag har jeg bestemt meg for at jeg skal gi den til han. Henne har jeg ikke fått tak i på 2 måneder og jeg er helt sikker på at det ikke er hun som skriver mailer til meg.

Jeg har forsøkt å legge henne til på facebook, søke opp nummeret hennes, finne vennene hennes, men damen er ikke å oppdrive.

For å gjøre det hele enda litt mere mystisk, så søkte vi rundt hele huset og lette etter spor etter forsvinningen og vi fant faktisk en presenning bak gjestehuset med bloddråper på.

Til slutt kontaktet jeg politiet, som lurte på om jeg ville etterlyse henne… Men da trengte de fødselsnummeret hennes. Jeg går da ikke rundt med andre folks fødselsnummer?? Ellers sa de “kan du ikke bare gi pc’en til de, da? Så slipper du å tenke på det lenger, da er saken ute av verden…?”
Enkelt og greit.

Dama er jo borte, så det hadde vært kjekt å vite om hun var i live, liksom?! 

Vel, dette var påske-krimmen for i år. Så hvis noen vet om noen greske, forsvunne damer så gi et pip. Evt. hvis noen finner ei forkommen gresk dame som ikke veit hvem hun er, så kan det være vi er på et spor.

Ellers har jeg en koffert med klær i ca str. S/M og noen flotte, nye nike-joggesko, pluss en mappe med sminke til overs, dersom noen vil ha det, for politiet var totalt uinteressert.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *