Det kommer bedre tider.

Søk hjelp, før det er for sent. Ikke glem at det blir bedre etter hvert. Tiden leger alle sår.
Ring hvis det er noe.

Ja. Ring hvis det er noe.
Men hvis det ikke er noe spesifikt, så er de fleste ganske opptatte. Med sitt.

Søk hjelp og ikke vær redd for å snakke om det.
Men det er ikke ledig hos psykologene nå til dags. Fordi det er så innmari mange som er alvorlig syke og må prioriteres. Men du kan jo stå på venteliste? 8 måneder hos de som har kortest ventetid. Men du er jo ikke så syk du, så det går vel bra?

Bare ring hvis du trenger hjelp.
Men ikke i dag helst, for i dag skal jeg vaske huset. Eller male et klubbhus. Eller til legen. Eller arrangere en fest. Eller så er jeg ganske sliten selv, faktisk. Men i morgen har jeg tid.
I morgen kan det være for seint.

Du kan alltid snakke med meg.
Helst bare hvis du skal si noe positivt. Du kan alltid snakke med meg om hva som feiler deg. Men husk at jeg har det verre.
Har du det vanskelig på jobb? Ja, nå skal du høre åssen MIN jobb er.
Har du en venn som svikter? Ja, jeg hadde også en venn som sviktet en gang. Nå skal jeg fortelle om den gangen.
Bare fortell dine innerste tanker til meg, jeg sier ikke noe til noen. Bortsett fra min beste venninne. Og kanskje søstera mi, muligens et par andre. Men ingen fler. Du kan stole på meg.

Jeg er redd.
Hva? Redd? Det er ikke noe å være redd for. Jeg opplevde noe skremmende en gang. Onkelen til kjæresten til venninna mi fikk kreft! Ikke bare det, men selv hadde jeg en flekk som minnet om kreft en gang. Jeg holdt på å dø. Du trenger ikke være redd. Det går nok bra.

Når man søker hjelp.
Hvordan søker man den? Når dette er klassikere over hele linja? Hvem kan forstå at slike hint faktisk kan være noen som tar et gedigent skritt for å faktisk SØKE om hjelp?
Når man forteller at man er redd, syk, trenger hjelp, ber om en profesjonell å snakke med, men ingen reagerer?
Fordi det ikke synes på deg at du er så langt nede at du vil dø?

Nei, da er det ikke så lett å søke hjelp. Fordi man ser ut som alle andre, man prøver å få hverdagen til å fungere.
Man gidder ikke få sammenbrudd, hysteriske anfall og true med å ta livet av seg.
Man gjør det heller bare. I stillhet, uten for mye dramatikk.

Det er DE som er de farlige suicidale menneskene.
De som ikke sier så mye, men prøver å nevne det uten å lage noe nummer ut av det. De som fleiper, er ironiske og ler. Det er de som tenker seriøst på det.

Jeg vet jo ikke hva som feiler meg, jeg vil bare dø…
Hvorfor er du så lei deg? Du har jo alt. Fine barn, hus, hjem, jobb. Mat på bordet. Hva klager du for?
Man vet jo ikke alltid hvorfor. Men de fleste mangler en mening med livet. Hvordan finne meningen med livet?
Den er i deg selv. Den kan ingen andre skape for deg. Redd deg selv med å gjøre ting som betyr noe for deg, eller andre. Se hva du er verdt.
Om så bare å redde en fugleunge som har ramla fra et tre, så kan det være redningen som gjør at livet endrer perspektiv.
Dette er viktige ting. Selvterapi. Ingen blir lykkelige av å vente på noe de ikke vet eksisterer. Man må gjøre noe selv.

Åh, jeg beundrer deg, du er sååå sterk!
Nei, jeg er lei av å være sterk. Jeg vil egentlig bare dø.
Det er misoppfatningen som ofte tar knekken på en. Alle tror man er så sterk, at man tåler alt! De ser deg smile, selv om livet prøver å drepe deg. De ser deg le, selv om omgivelsene kveler deg. Så de tror du er sterk!
Derfor kommer de til deg med enda flere problemer. Fordi du er så sterk.
En dag renner det over.
Kanskje en sterk person trenger kjærlighet og omsorg? Kanskje den tøffeste du vet om bare trenger en kopp te og en klem?
Kanskje en hardhaus du anser som bautaen selv, er klar for fall?

Jeg forstår dere.
Det hjelper ikke alltid å si at det blir bedre, selv om det faktisk alltid blir bedre. Fordi når man er der, ser man ikke at det kan bli bedre.
Det er kun handling som teller. Ikke blablabla og prat. Piller, ventelister og folk man ikke kan stole på.

Vær en venn
Vis at du er der, ikke bare si det.
Vær den vennen du sier at du skal være.
Hold avtaler og vær oppriktig når du spør hvordan det går.
Ta deg tid til å lytte. Ikke bare hør, men LYTT, få med deg hva som blir sagt, vis interesse.
En kjip kommentar på internett, kan være dråpen for en person som sliter.
Be kind – always.

Jeg kan forstå at folk har lyst å ta livet av seg. Jeg er for aktiv dødshjelp. Men jeg skulle ønske at man gav livet litt flere sjanser, før man kom dit.

Det er derfor jeg ikke bare sier;
Søk hjelp.

Men heller;
Vær den du ønsker å ha hos deg, når du selv har det vanskelig. Gjør noe med mening. Enten du sliter selv, eller kjenner en som gjør det… Da kanskje du redder fler enn bare deg selv.

Og for all del, ikke glem å søk om hjelp. Det finnes alltid en utvei og mennesker som VIL hjelpe. Selv om ikke du har møtt de ennå.
Det er styrke å be om hjelp, ikke svakhet. Selv om du er lei av å være sterk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *