Attitude = Holdning

Så hva slags holdning bør man ha når man driver et tattoo-studio? Hvis man skal kalle seg “Attitude”, så burde vel det være en form for hold i uttrykket?? Eller?

Jeg anbefaler sterkt at Attitude Tattoo Studio endrer navn til Junk, eller noe annet passende, for MAKAN til useriøs bedrift har jeg aldri vært borti.

Tattoo-historien fra helvete, som aldri tar slutt!

For ca 8 år siden, tatoverte jeg mine tre barns øyne på armen min i Spania. Kanskje ikke det lureste å gjøre i Spania, men tross alt så gjorde tatovøren det jeg ville og det han lovte. Det kan jeg ikke si om de jeg har truffet her i Norge.

Det er ikke det beste jeg har sett, men jeg har sett verre.

Vel hjemme, begynte fargene å fade raskt ut og tatoveringen trengte både farge og oppfriskning, den så faktisk ikke særlig bra ut, så jeg bestilte time for cover-up hos den fantastiske og anerkjente Electric Linda i Moss, som skulle være en av Norges beste på portretter.

Hos Linda var det opp til flere års ventetid, så imens jeg stod på venteliste, fikk jeg en melding etter noen måneder om at hun skulle ha “drop in-dag” i studioet i Moss, slik at man kunne stille seg i kø, for å få gjort det man ønsket.

Som sagt, så gjort… Denne dagen, for flere år siden, stilte jeg meg i kø. Tok med matpakke og greier, fordi jeg regnet med at det var litt ventetid. Satt på trappa hennes i 3 timer med andre kunder og var tålmodig.

Plutselig kom hun ut og sa;
– Nå stenger vi. Jeg har ikke tid til flere kunder i dag.
Så lukket hun døren.
Hva? Tre timer for ingenting?
Like etterpå kom en fyr ut og sa; Hun fikk noen tusen ekstra, for å sette av resten av dagen til en kunde. Så da valgte hun det.
Det går jo ikke an??

Uansett, dama er jo flink, så jeg tenkte at det er lov å være litt sær, samt at jeg kanskje hadde gjort det samme selv hvis noen blafret med tusenlappene sine. Selv om det er moralsk forkastelig.

Tatoveringer av Electric Linda

Så jeg hadde bestemt meg. Jeg ville til Linda, så hun kunne gjøre slik at øynene til barna skulle bli et uforglemmelig bilde på armen min.

Men Linda, flyttet til Oslo og åpnet studio der.

Dette skulle ikke affektere meg, så jeg bestilte time for konsultasjon. Det var nok en gang lang ventetid, langt å reise, men jeg tenkte at det var det verdt.

Den store dagen var kommet!

Vel inne i Oslo, klar for å tatoveres, ble jeg møtt av et digert TV-team, som skulle lage tattoo-serie i studioet deres.
Jeg ble spurt om jeg ville stille til intervju og jeg tenkte “jaja, det kan da ikke gjøre skade… Det blir sikkert moro å se på TV før og etter-bildene av tatoveringen.

Her kan du se første episode, med intervjuet:

Da vi var i gang med intervjuet, begynte de plutselig å fokusere på en annen tatovering jeg har… på ryggen. Denne er heller ikke så bra laget, den er også gammel. Men dekker halve ryggen min, så den hadde jeg ikke tenkt å gjøre noe med. Det ville bli for kostbart.

Allikevel var fokuset på denne tatoveringen og jeg ble hengt ut av tatovøren, som mente den var så stygg at å fikse den var som å putte parfyme på en bæsj.
Jojo, jeg er jo enig i at den er stygg, men jeg ville jo foretrukket å snakke om det jeg kom for. Tenkte som så at det får vi snakke om når TV-folka er ferdig.

Jeg betalte 1.500,- kr og alt hun gjorde, var å ta bilde av armen min og sa at hun skulle sette seg ned hjemme og tegne et forslag til hvordan øynene skulle bli fine, med noe dekor rundt osv. Deretter skulle jeg komme tilbake noen uker etterpå og gjøre tatoveringen.

Dagen før neste konsultasjon hadde jeg ennå ikke mottatt noe forslag.

Jeg tenkte som så, at det var da litt kort tid å skulle designe en tatovering, så jeg svarte følgende:

Men det tok ikke så lang tid, før første utkast kom. Jeg ler meg skakk!!

Hva i heiteste er det her? En skog som er lagt på armen min i full hast i photoshop? Skal dette være tre forskjellige utkast?

Så da svarte jeg:

“Eventuelt ryggen”, skrev jeg fordi det var det TV-folka og hun begynte å mase om når jeg var der. Men det var fortsatt ikke det jeg kom for.

Ja, det var armen jeg kom for. Her begynner misforståelsene å bli såpass store, at jeg måtte bruke noen måneder på å tenke igjennom dette. Skal jeg gjøre noe med ryggen, eller ikke?

I mellomtiden ringte TV-teamet og lurte på hvordan det hadde gått med tatoveringen min… Jeg sa som sant var og viste de utkastene jeg ikke ville ha. De ble helt satt ut og sa at dette var såpass overraskende, at de ønsket å spandere å fikse øynene til ungene for meg.

Jeg ble jo kjempeglad og bestilte ny time sporenstreks. Men denne gangen hos en annen tatovør. Siden Linda skulle ha forskuddsbetalt for å lage en ny photoshop-tegning, så tenkte jeg at deeet har jeg ikke lyst å bruke TV-teamets penger på.

Ny tatovør:

Dette er vel ganske klare instrukser?

20. oktober 2020:

Jeg gleder meg stort til å endelig få gjort noe med denne tatoveringen. Det har nå gått ca 5 år siden første gang jeg begynte å planlegge det.

Men hva skjer?

Samme dag, faktisk, Men man kan jo ikke noe for om man blir syk… Også er det jo korona-tid.

Fredag 21. oktober 2020:

Ingen beskjed om avlyst time, så jeg forbereder meg, tar med kaffe, matpakke og løse, behagelige klær. Sitter på toget og tenker på hvor fint det blir å endelig fikse denne hersens tatoveringa!

Vi titter litt på den gamle tatoveringen og jeg forklarer i detalj hva jeg ønsker og hva som tidligere har skjedd. Han beklaget på vegne av tattoo-studioet og sa at:
Du får komme tilbake torsdag den 12. november, så vi kan starte på tatoveringen din…!

Jeg har da brukt 4 timer på å få beskjed om å komme tilbake en annen dag.

Torsdag 12. november 2020

Denne gangen starter jeg med å sjekke at jeg faktisk har time.

Jeg får ikke noe svar, men har jo timeavtalen på sms, så går ut i fra at den gjelder.
Vel fremme, blir jeg sittende og vente. Vente og vente. Det tar ca 1,5 time før tatovøren tar meg inn for å starte timen. Men da tenker jeg at det i hvertfall skjer noe. Utstyr må rigges og jeg tenker at tatovøren jobber hardt med planleggingen til dagens time.
Jeg hadde time kl 10, men vi starter kl 11.30

YEI, nå er vi i gang. Dette begynner å se bra ut, han starter med selve øynene og jeg ser tydelig at han er flink. Gleder meg til å bli ferdig med dette og sitter under timen og tenker på hva jeg vil ha rundt øynene. Skyer, eller stjerner, kanskje bare noe mønster?

Foreløpig ser jeg STOR forskjell:

Men plutselig… Så sier tatovøren at han ikke har tid til mer i dag.
Han har en annen kunde, så jeg må komme tilbake en annen dag.
Å neeei! Men ok, jeg er jo ingen tatovør, så jeg har ikke peiling på hvor lang tid ting tar og om det var satt av nok tid.
Så jeg får ny time for å gjøre resten:

Torsdag 17 desember 2020:

Nytt forsøk, nå har vi planlagt lenge nok vel? Og jeg vil bli ferdig. Folk tatoverer hele ryggen og bruker kortere tid enn meg på den lille her.

Men nei…

Mandag 21. desember 2020:

Jeg har ingen kommentarer lenger:

Tirsdag 22. desember

Siden tatovøren lovte 100000% at det ble time, planla jeg hele dagen i Oslo i dag. Jeg hadde med Leon, vi ruslet rundt og kjøpte noen julegaver. Siden timen ikke var før kl 17, så var vi ferdige litt før, men kjøpte oss litt mat i mens vi ventet.

Omsider skulle jeg bli ferdig med tatoveringen min. Puh.

Han rigget til utstyret og jeg var klar som et egg. Satte meg i stolen og så sa han;
– Har du tatt med deg bilde av den tatoveringen du skulle ha på håndleddet?
– Hæ?
– Den du skulle ha? Skulle du ikke ha den på håndleddet?
– Nei…? Håndleddet?
– Ja, jeg synes du sa at du ville ha en helt ny tatovering på håndleddet?
– Nei, det har jeg aldri sagt… Du begynte å tatovere øynene til barna mine forrige gang, men du rakk ikke å bli ferdig, så i dag skulle vi gjøre resten.
– Å… Ja, men jeg har et forslag. Siden du har blitt SÅÅ dårlig behandlet her…!
– Ja, nå er jeg spent?
– Hva med at du kommer tilbake neste år, så setter vi av GOOD tid, også får du et gavekort av meg, sånn at vi fikser det skikkelig. Sånn en gang for alle?
– Jaha? Lover du det? Altså at vi blir ferdig da? Helt ferdig? Jeg har noen motiver jeg gjerne vil ha flettet inn på armen, er det mulig?
– Ja, du må nok legge til en tusenlapp, men da blir det skikkelig bra!
– Ok, får vel det, da… Når skal jeg komme da?
– Hva med søndag 10. januar kl 10?
– Søndag? Jobber dere på søndager?
– Å ja, vi jobber masse på søndager.
– Ok, men da må jeg reise tidlig søndag morgen fra Moss? Men ok, hvis vi virkelig kan bli ferdig og gjøre en skikkelig jobb, så greit.
– Ja, dette skal vi ordne.
– Tusen takk, da reiser jeg hjem nå og kommer tilbake 10. januar.

Lørdag 9. januar

Siden jeg nå har litt dårlig erfaring, begynner jeg allerede dagen før å sjekke om det virkelig stemmer at jeg har time dagen etter:

Jeg får ikke noe svar.

Søndag 10. januar 2020

Siden jeg ikke fikk svar på gårsdagens mail, sender jeg derfor SMS i steden:

Fortsatt ikke noe svar…
Men jeg har jo denne, så siden jeg ikke har lyst å bli fakturert for å ikke møte til time, må jeg jo dra:

Jeg drar innover, men har en dårlig magefølelse. Det er såpeglatte veier og jeg har ikke lyst å kjøre, det er tross alt tidlig søndag morgen, mediene har advart mot å kjøre i dag, men har ikke lyst på noen regning heller. Bilen min fusker til og med litt på veien. Men for å være sikker, sender jeg flere SMS:

Nå kjenner jeg at det begynner å renne over for meg.

Jeg står og dundrer i døra. Roper hallo og sender mail, ringer studiotelefonen, tatovøren privat og kjenner at nok er nok!

Det er så respektløst og useriøst at jeg ikke orker å bli forbanna en gang.

Jeg har riktignok ikke betalt noe særlig annet enn utgiftene til alle turene, samt de 1500,- i førstegangskonsultasjon.
I tillegg har jo TV-studioet betalt 4.000,- kroner.
Så 5.500,- kroner for å STARTE å legge litt farge på noen øyne.

Nå har jeg gitt opp og kommer aldri til å sette mine bein der igjen.

Jeg har fortsatt et gavekort på 3.500,- kr, dette selges til HBO 2.000,-
Siden jeg vet at det finnes mange som er fornøyde og de skryter av at de er Norges største Tattoo-studio, så håper jeg noen andre kan ha bruk for dette.

Jeg tipper at som kunde med gavekort, som ikke gir penger i kassa, så er jeg nedprioritert. Det er vel heller ikke så gøy å lage cover-up av en elendig tatovering på en 46 år gammal kjerring.
Så før jeg kontakter avisa, og TV-studioet som har spandert, så skal Attitude få EN sjanse til å rydde opp.
Kun EN. Og jeg reiser IKKE til Oslo til stengt dør en gang til. Heller ikke for å få beskjed om å komme en annen dag!!!