Du kødder ikke med flått lenger.

Jeg blir bitt av den dritten hvert år. 3-5 ganger hver sommer.

Til og med midt i byen i november, fikk jeg flåttbitt.

Hadde jeg visst hva slags skader den kan gjøre den gang, hadde jeg vært mere redd. Livredd, faktisk!
Fordi skadene etter borrelia kommer nemlig snikende.

Når du blir bitt, sier legen at du må vente litt og se an. Hvis du da får det klassiske utslettet med ring rundt, så får du antibiotika for to uker.

Det er jo en vits!!
To uker holder akkurat til å erte bakterien litt, gjøre den litt sterkere og gjemme seg.

Har du flaks og tar de to ukene umiddelbart, kan du rekke det. Kanskje.

Men venter du litt som legen anbefaler, får bakterien fotfeste. Da trenger du nemlig MINST 6 ukers antibiotikakur. Bredspektret. Har du fått lammelser og påvirkninger i nervesystemet, er det sannsynligvis for seint og du trenger antibiotika intravenøst og over flere måneder, eller år.

Vet du hva som skjer hvis du ikke dreper den umiddelbart?

Den kapsler seg inn og gjemmer seg i muskler og skjelett. Og ligger der og venter. I dager, uker, eller år.

Helt til du blir sjuk av noe annet. Det kan være en infeksjon, et brukket bein, stress, et traume, eller noe som setter kroppen litt ut av spill.

Da er du nemlig litt svakere og bakterien ser sitt snitt til å angripe deg. Det er DA det smeller.

Men da er det for seint, nemlig. Da har nemlig bakterien formert seg og foretatt utallige celledelinger inni kroppen din allerede og de er i overtall og du er taperen.

I mitt tilfelle har den angrepet sentralnervesystemet (CNS).

CNS er det som styrer alle organer og autonome funksjoner i kroppen (ikke viljestyrte). Dvs. Blodtrykk, puls, hormonelle endringer, blodsukker, temperatur, hjerterytme, nervesignaler, osv.

Det er vanskelig å forstå at noen kan ha såå mye rare, sjeldne tilstander i kroppen på en gang, som ingen vet noe om.

Til slutt kaller de det ME.

Fordi alt slutter å fungere normalt og kroppen kollapser etter små anstrengelser.

ME kan være infeksjonsutløst, eller komme av andre ting; medisiner, kreft, kyssesyken, dødsfall, bilulykke, osv, osv.

Jeg har noe som heter (G93.3) Post Viral Myalgic Encephalomyelitis (with PEM – Post exertional malaise). Det betyr ME etter infeksjon.

Men det rare er at ingen skjønner hvilken infeksjon.
Selv om jeg kun har hatt borrelia.
Og selv om jeg fikk disse skadene etter borrelia.

Snåle greier.

Må man virkelig skaffe seg behandling i utlandet?

Saken er den at den behandlingen jeg tok i Polen i 2015 bremset sykdommen litte grann. Den stoppet utviklingen av lammelser der og da.

Men jeg tålte ikke så store doser antibiotika, så etter 2-3 måneder måtte jeg avslutte før tiden, så ikke jeg skulle få hjerteproblemer.

Jeg håpet i det lengste at det allikevel skulle holde. Men det gjør det ikke.

Jeg har tilbakefall og blir verre for hver måned.

Pr. i dag, har jeg fått påvist skader på 3 hjernenerver, de som styrer ansiktsmuskler, balanse, svelg og halsmuskler, noe som fører til kronisk svimmelhet. Jeg har også fått påvist skader i nervene i to armer og en fot.

De verste skadene, er de som styrer organene.

  • Jeg har hjerterytmeforstyrrelser fordi kroppen ikke klarer å gi riktige signaler til hjertemuskelen om når det skal banke fort.
  • Jeg har noe som heter Reaktiv hypoglykemi med diabetes, fordi kroppen ikke klarer å styre insulinet, så jeg får føling hver gang jeg drikker alkohol, eller spiser karbohydrater. (Det forklarer min rare oppførsel innimellom når jeg drakk før jeg visste om dette). Samt for høyt blodsukker innimellom.
  • Jeg har fått IBS (ødelagt fordøyelse) på grunn av antibiotikabruken.
  • Jeg har blitt allergisk mot kjøtt.
  • Sist men ikke minst, skjer det uforklarlige nye ting hele tiden.

Alle skader er påvist hos spesialister i Norge. De fleste hos private spesialister, siden det offentlige ikke har kompetanse, eller vilje nok til å utrede skikkelig. De tror bare du er psykisk syk, eller hypokonder.

Stamcellebehandling??

Det er ingenting av disse tingene som er innenfor normale, kjente sykdommer i Norge. Allikevel kjenner jeg mange som har det nesten sånn som meg. Alle har blitt bitt av flått. Og nesten alle har MS, eller ME-diagnose. Noen har fibromyalgi, eller andre diffuse diagnoser, som ikke gir rett til behandling.

Etter å ha snakket med flere leger og spesialister, har jeg fått vite at den eneste behandlingen som kan gjenopprette skader i nervesystemet, er stamcellebehandling.

I Norge er det ingen som får det.

Det er noe forskning som foregår med behandling på MS-pasienter med stamceller. Men de fleste får det ikke, fordi enten er de ikke syke nok, eller så er de for syke.

Stamcellebehandling er det flere som selger hus og hjem for å utføre i bl.a. Moskva. Det koster mellom 500.000,- og 1.000.000,- kr.

Man kan også dø av behandlingen, siden enkelte ikke tåler cellegiften som gis i forkant for å slå ned immunforsvaret.

Hvordan greier man hverdagen?

Folk lurer noen ganger på hvordan jeg klarer alle de tingene jeg gjør og hvorfor jeg ikke tar hensyn til sykdommen min.

Svaret er:

  1. Jeg ønsker å leve livet til det fulle, helt til jeg ikke klarer det lenger. Fordi jeg vet at den dagen kommer, før den gjør det hos de fleste andre.
  2. Jeg har god trening i å ignorere smerter og symptomer.
  3. Jeg elsker livet mitt
  4. Det er ingen som gjør ting for meg