Ressursstyrke

Når man har kjempet i flere år for rettferdig behandling i helsevesenet, men til slutt forstår at det kun kommer an på en selv.
Det finnes ingen som faktisk bryr seg om deg, eller som har interesse av å gjøre deg frisk. Høres det kynisk ut?
Ja, man er sin egen lykkes smed har jeg hørt. Nå skjønner jeg hva det betyr.
Man kan faktisk ikke forvente at leger, sykepleiere og andre folk man ikke kjenner, faktisk har en genuin interesse for å hjelpe deg. De har ikke det.
De jobber med sjuke folk, fordi de er medmennesker tror du. Men den eneste grunnen til at de gjør det, er jo faktisk at de må jobbe og tjene penger, som alle andre.
Ingen liker å omgås sjuke folk hele tiden, sitte og ta i mot klaging og grave i andres elendighet. De viser medfølelse, ja. Men til syvende og sist vil de helst hjem til middag og helg.

Uansett – etter årevis med slike observasjoner, må jeg si at jeg er sjeleglad, faktisk oppriktig lykkelig for at jeg tok valget å utdanne meg til naturterapeut.
I dag har jeg vært igjennom det meste som finnes av behandlinger og utredninger (jeg kaller det symptomlindring) i det offentlige.
Til slutt forteller de meg at det eneste de faktisk kan tilby, er kurs i hvordan mestre og akseptere å være syk.
Altså, den dagen jeg går på kurs for å akseptere at jeg er syk, da har jeg tapt!
Jeg sitter på enorme ressurser, jeg kan det meste om hvordan behandle folk med eldgammel vitenskap. Min tro på meg selv var på et tidspunkt så svak, at jeg lot meg rulle med ned i den dype dalen av medisiner, bullshit og såkalt omsorg.

Men jeg våknet heldigvis.
Jeg hentet fram terapeut-bøkene mine, begynte å gi behandlinger til andre gratis, for å gi meg selv erfaring og kompetanse. Plutselig så jeg at folk ble friske, eller bedre av det jeg gjorde!
Da fikk jeg tilbake kampånden og satte meg ned og gav meg selv terapi.
Sakte, men sikkert følte jeg at jeg ble bedre.
Alle rådene om ernæring jeg hadde fulgt fra ernæringsrådgivere på sykehuset, var en saga blott! Ingenting stemte. Medisinene jeg hadde fått, hadde gjort meg ti ganger verre.

I dag bruker jeg min kunnskap og mye av min intuisjon (samiske sjaman-gener, som ikke er til å kimse av 😉 ). Det er VIKTIG å kjenne på magefølelsen, tenke selv og tenke logisk.
Hvis man føler at noe er galt, så er det som regel det.
Hvis man puster dypt og bruker sunn fornuft kombinert med kunnskap, når man langt.

Jeg har nå startet opp igjen med behandlinger (les mer på www.matveien.com), jeg føler meg 100% kompetent i det jeg gjør. Det jeg ikke kan, lar jeg være å blande meg opp i.
Jeg mener at med en kombinasjon av fornuftig legevitenskap og gammel kunnskap om naturens ressurser, kommer man langt. Lenger enn om man benytter seg av en av delene. Helhetsterapi er uvurderlig, siden man benytter alle verktøy man har. Man rydder opp i ubalanser, psykiske, fysiske, man gir kroppen den næring den trenger, tilskudd som gjenoppretter mangler, medisinerer de sykdommene som trenger det og til syvende og sist ser man på alle forhold rundt personen det gjelder.

Selv har jeg måttet skjerpe meg og det har ikke vært lett.
Jeg har kuttet ut mange medisiner, jeg har endret kosthold, jeg har måttet kutte ut mennesker i livet mitt, som gir meg negativ energi. Jeg har måttet hvile på dager jeg ikke vil, jeg har måttet jobbe på dager jeg er energiløs.
Det er sånn livet er.

Igjen: «Man er sin egen lykkes smed» og når man forstår det uttrykket, det er da ting skjer.