En skikkelig dritt-dag (FMT-transplantasjon)
Tekst: Aina Ekstrøm, Foto: Istockphoto/ Florian Kurrasch on Unsplash
Bokstavelig talt. Aldri i verden om jeg for noen år siden hadde trodd at man kunne reparere kroppen med transplantasjon av bæsj fra en annen person. FMT er forkortelse for: Fekal Mikrobiom Transplantasjon. Historien om Hanne følger lenger ned.
Forskning viser at tarmfloraen har ekstremt stor betydning for en sunn tarmhelse, som igjen sørger for et optimalt næringsopptak, utskillelse av avfallsstoffer og en økt metabolisme. Tarmhelse er noe av det viktigste for å kunne ha en normal omsetning av næringsstoffer i kroppen. Pasienter med utallige sykdommer forårsaket av en dysbiose, dvs. ugunstig tarmflora kan ha god nytte av slik behandling.
Din tarms mikrobiomer er helt unike, sammensetningen av disse gode bakteriene er med på å bestemme din risiko for bl.a. diabetes, overvekt, allergier og astma.
Det interessante er at FMT kan vise seg å ha gunstig effekt for pasienter med alt fra fatigue (ME/CFS), depresjon, angst, autisme, Parkinsons, Alzheimer, MS, leddgikt, IBS og hjerte- og karsykdommer, i tillegg til kroniske inflammatoriske fordøyelsessykdommer (IBD) som morbus Crohn og ulcerøs kolitt.
Kan kronisk utmattelsesyndrom behandles med fekal transplantasjon?
I Hannes tilfelle fikk hun problemer med fordøyelsen på grunn av enorme mengder antibiotika. Hun fikk antibiotika allerede som barn på grunn av utallige luftveisinfeksjoner. Det ble ikke akkurat bedre, da hun ble smittet med borrelia fra flått og måtte igjennom flere måneder med bredspektret antibiotika for å stoppe sykdommen.
Hanne forteller at hun slet med overvekt, stinn mage, diabetes, stoffskifteproblemer, muskel og leddsmerter, matintoleranser, migrene, hjertebank og noen ganger følte hun seg “forgiftet”, siden hun la merke til at mat ikke ble fordøyd, men ble liggende i tarmen uten at hun følte at hun nyttegjorde seg næringsstoffene.
Hanne begynte på en desperat jakt etter noe som kunne kurere hennes plager. Hun gikk til allergiutredning, endokrinolog, ernæringsveileder, osv. Hun forsøkte utallige dietter og spiste probiotika for harde livet. Fermenterte grønnsaker skulle visst være med på å gi en god tarmflora, så det gikk i surkål, løk og kål. Lavkarbo, smartkarbo, lav fodmap-diett, glutenfritt, melkefritt. Ingenting fungerte.
Til slutt fikk hun så enorme magesmerter at hun ble lagt inn på sykehus med mistanke om blindtarmbetennelse. De fant ingen ting, men dette satte i gang en prosess, der hun kunne bruke helseforsikringen sin. Med den, ble hun henvist til Colloseum Faust og lege Peder Sandvold Olsen i Moss.
Etter et grundig intervju, samt flere undersøkelser, viste det seg at Hanne kvalifiserte 100% til å kunne motta behandling med FMT.
Kvalifikasjoner:
1. IBS, eller alvorlig IBS (over flere år)
2. Fatigue, utmattelse (ME/CFS)
3. Over 18 år
Prosessen:
Etter å ha tatt en del prøver og vist til at hun allerede var grundig utredet, slik at man kunne utelukke andre sykdommer, kunne man starte prosessen. Den er som følger:
De siste 5 dager, må man unngå hele frø, fiber og grove kornprodukter, slik at disse ikke ligger igjen i tarmen under inngrepet.
Døgnet før inngrepet, må man faste og tømme tarmen helt med avføringsmidler.
Man kan drikke klare væsker, slik som saft, klar buljong, osv. Men ikke melk og fargede ting.
Hanne gruet seg veldig til den “akutte dotrangen” som var beskrevet i pakningsvedlegget, men det var ikke noe verre enn å være “skikkelig laus i magan”, som hun sa. Litt slitsomt å faste med diabetes, fordi man da må drikke saft med sukker, for å unngå føling, men det var ikke så mye å grue seg til som hun trodde.
Dagen inngrepet skulle gjøres, var hun allerede sliten og hadde litt angst, men en sobril fra fastlegen gjorde henne ganske avslappet, så hun ikke var så anspent under inngrepet.
Inngrepet:
Hanne er ved godt mot og hun fleiper litt med legen som skal utføre inngrepet. Assistenten til legen gir henne en artig bukse med åpning bak, som hun skal ligge i.
Så er det rett på operasjonsbordet med stumpen åpen for fritt innsyn.
Sobrilen gjør at Hanne ikke kan kjøre bil den dagen, men venninna som er sjåfør, får ikke være med inn under selve inngrepet.
Inngangen blir smurt og Hanne tenker “er det sånn de gjør det”? Og så testes det om området klarer å ta i mot en finger. Sobrilen har gjort sitt, så det går helt fint.
Da er alvoret i gang og Hanne lukker øynene. Hun ser i brøkdelen av et sekund på en TV at hennes organer blir filmet fra innsiden, men det har hun ikke lyst å se på.
Det trykkes på magen, og kameraet styres i retning tynntarm. Det er ubehagelig og Hanne er ikke kjent for å holde kjeft, så hun skriker AU og OFF og kommenterer; Fandens tarm som ikke kan være rett, men full av svinger og buer.
Til slutt sier legen entusiastisk: “Hey, nå er det bare EN cm igjen, så er vi inne i tynntarmen”!
Hanne kjenner et skikkelig trykk, før både legen og assistenten jubler over hvor flink hun er. Hanne gir beng i hvor mange cm inn i tynntarmen de er, hun vil bare vite når de skal ut igjen.
Det viktige nå, er at tarmen er rolig og ikke prøver å frastøte seg det som ligger igjen. Legen gir derfor et par doser buscopane, som gjør at musklene slapper av. Det samme kan gis mot nyresteinsanfall, så ikke tarmer og urinveier skal få spasmer.
Sakte men sikkert dras instrumentene ut igjen og det føles mest som at man er på do, men at det er noen andre som bestemmer hvor fort man skal gjøre det.
Etterpå skal man ligge stille og prøve å ikke gå på toalettet. Så lenge buscopanen virker, er ikke det noe problem, men neste utfordring er å komme hjem, spise lite og ofte og ikke gå på do på to døgn.
Hele inngrepet tok en halvtime, det var ikke smertefullt, men nokså ubehagelig. “Den lille sobrilen var nok nødvendig, men om det stod om livet hadde jeg nok gjort det uten sobril også” – ler Hanne.
Senere samme dag, er det mye romling og litt ubehag i magen. Men ikke verre enn etter at man har drukket et glass sur melk.
Inngrepet ble utført i dag den 28. august 2023.
I følge statistikk, vil ca 50-70% av de som har utført FMT ha en forventet god effekt av behandlingen. Spesielt de som har IBS etter antibiotikabruk.
Mange blir også i stand til å introdusere matvarer de har vært intolerante for. Av de som responderer er det dessverre en del som synes å tape effekten etter en stund, av uviss grunn.
Klinikken anbefaler at man forsøker å spise og leve noenlunde variert etter behandlingen.
Det kan være at enkelte som mister effekt, har et kosthold som kan skape ugunstige forhold for gode bakterier, derav kosthold bestående av mye sukker, raffinert mat, utraprosessert mat og kunstige søtningsstoffer.
Denne kommentaren kommer fra: www.matveien.com
Forventet effekt etter denne behandlingen kan inntre etter alt fra 2 uker til 2 måneder.
Neste artikkel vil omhandle hvordan det går med Hanne etter noen uker.
