Tur på akutten

Siden jeg er så teit at jeg deler at jeg er på sjukehus, så tenkte jeg at jeg skulle dele hvorfor jeg ikke er der lenger også, nå som jeg plutselig har kommet hjem igjen.
For de som lurer og vil ha en skikkelig forklaring på dette «hypokonderiet» mitt.

Jeg sliter med helsa, etter borreliainfeksjon, som har gitt meg en ME/CFS-diagnose.
Dette fører til en fysisk form som er like varierende som været i Norge.



Borrelia angriper sentralnervesystemet (nevroborreliose) og skader organene, noe som igjen har ført til masse diffuse symptomer, samt diabetes, stoffskifteproblemer, IBS, nedsatt immunforsvar og diverse annet, som igjen fører til dårlig næringsopptak og vektproblemer.


Innimellom blusser denne borreliaen opp (med noen få års mellomrom) og gir samme symptomer som om man får borreliose første gang, dvs: Feber, leddsmerter, svimmelhet, lammelser, hjertebank, høye infeksjonsprøver, osv.



Dette har jeg vært med på 2 ganger før.



En gang i 2015, trodde jeg at jeg skulle stryke med og da ble jeg også lagt inn på sykehus med mistanke om alt fra slag, til hjerteinfarkt og blodpropp.
(Jeg har fortsatt nedsatt førlighet/lammelser på høyre side, etter den gang, da fant de heller ingenting).



Grunnen til at legene mistenker disse farlige tingene, er at borrelia fører til at infeksjonsmarkører øker og kan gi samme symptomer. Dvs at man får diffuse blodprøvesvar, som f.eks: Litt feber, høy reumatisk faktor, høy CRP (infeksjon), høy D-dimer (blodpropp), hjerterytmeforstyrrelser på EKG, nummenhet, osv.



Når de så får gjennomgått alle disse tingene og funnet ut at det allikevel ikke er noe alvorlig, blir jeg hver gang sendt hjem, med beskjed om at «vi skjønner ikke hva dette er, men det er ikke noe farlig».

Men JEG skjønner hva det er. Jeg skjønner at det er borreliaen som blusser opp og jeg skjønner også at dette er noe jeg må leve med. Det kalles Chronic Lyme Disease, eller «PTLDS».
Jeg nevnte dette på sykehuset, men de svarte at det kunne de ikke forholde seg til, for det trodde de ikke fantes. Selv om dette finnes i nesten alle andre land, enn Norge.

Så konklusjonen etter 3 dager på sykehus, er at, ja: Jeg har supraventrikulær tachykardi, som er det samme som at hjertet slår ekstraslag (noe mange andre også har), samt kronisk svimmelhet.

De forstår fortsatt ikke hvorfor jeg kan besvime, eller får synsforstyrrelser, nervesmerter, eller andre klassiske ting som følger borrelia. Dette er totalt uforståelig for dem, selv om jeg har 6 positive borreliaprøver, samt bevis for kjøttallergi og bilder av rød ring rundt bittet.



Så ut i fra det jeg nå har forstått, så er det bare å late som ingenting, leve som før og håpe på det beste.



Det er nå planen min, så hvis noen ser meg ute blant folk, eller lurer på åssen det går, så går det bra.


Hvis det legene sier om at dette ikke er farlig stemmer, så har jeg tenkt å begynne å ignorere det i steden.

Så god helg, folkens 😀
Pass på dere selv, for det er det ingen andre som gjør.

Nedenfor er en link som omhandler å leve med kronisk borrelia som ikke lar seg behandle:

CHRONIC LYME COMPLICATIONS

Kjøttallergi på sykehus

På sykehuset:
-Har du noen alvorlige allergier, som står i kjernejournalen din?
-Ja, jeg har kjøttallergi.
-Kjøttallergi?
-Ja, alpha galaktose allergi, allergi mot kjøtt fra pattedyr…
-Øh , det har jeg aldri hørt om.
-Nei, de fleste har ikke det.


Frokost :
-God morgen, vil du ha en brødskive med ost og skinke kanskje?
-Nei takk, jeg har kjøttallergi.
-Kjøttallergi?
-Ja, men jeg kan spise fugl og fisk.
-HVA?? Kan du spise fugl?
-Eh, ja. Det er pattedyr jeg reagerer på.
-Men spiiiiser du virkelig fugl?
-Ja… Kylling og and og sånn.
-Hahahahhahahahaaaaaaa!
-Var det morsomt?
-Ja, jeg trodde fugl var sånne med vinger som flyr over taket her.
-Ja, det er jo også fugler…
-Hahaha, ja. Men er kylling også fugl?
-Hrm, ja. Alt med fjær og vinger og som kan fly, er fugl…
-Ååå, ja. Da har jeg misforstått. Jeg trodde fugl var de som flyr ute.
-Ja, de er jo også det…
-Hehe. Ja, men jeg har lært noe nytt i dag.
(Sykepleieren var fra Somalia)

Lunsj:
-I dag er det deilige karbonader med løk til lunsj.
-Jeg er fortsatt allergisk mot kjøtt.
-Å ja, stemmer det. Her har du en vassen veggisburger som smaker mel, uten løk på ei tørr brødskive i steden.

Middag:
-I dag er det lapskaus til middag, vil du ha?
-Nei takk, jeg er allergisk mot kjøtt.
-Å? Vil du ha en brødskive til middag i steden?
-Nei takk.
-Hm, skal se om jeg finner noe vegetarmat.
-Jeg er ikke vegetarianer, du har ikke noe fisk, eller kylling, da?
-Nei
-Nei, da så.
-Her har du vegetarlapskaus!
-Tusen takk. Hva er det i den?
-Lapskaus uten kjøtt…
-Øh, gulrot og potet i brun saus?
-Ja.

Så digg!

Frokost dag 2:
-Hei, beklager at jeg vekker deg, men nå er det frokost.
-I går sa dere at jeg kunne spise frokost når jeg våknet?
-Ja, men nå er det på tide, også må du ta medisinen din.
-Ja, men kan jeg få våkne litt først?
-Nei, du må ta medisinen imens jeg ser det.
-Er det ikke valgfritt når jeg tar medisinen som jeg har gått på i 8 år?
-Ja, jo, men det er fint om du tar den.
-ok, da tar jeg den, men har dere tenkt å ta livet av meg?
-Hva mener du?
-Jo, det står en lapp her om at jeg ikke skal ha kjøtt… Og lappen ligger oppå en brødskive med ost og SKINKE?
-Hehe, oi. Ja, se der. Der står det at ikke du skal ha kjøtt, ja. Det var dumt, vil du ha noe annet?
-JA TAKK.

Fy flate, jeg dauer.

Lunsj dag 2:
-Værsågod, her har du vegetarmaten din.
(får en skål med en hvit meljevning)
-Men jeg er ikke vegetarianer. Hva er det eeegentlig til lunsj i dag da?
-Kyllingsuppe med karri og grønnsaker.
-Ja, kan jeg ikke få det, da??
-Sukk! Ja, du kan jo det.

GoCart i huet

Når man først skal få 7 kg gocart i huet fra 3 meters høyde, er det jaggu bra man har skikkelig treskalle, så man slipper unna med en kraftig hjernerystelse og 3 uker på sofaen.
Flaks at jeg slapp å tjene litt penger neste uke også da.

Ser dere spikeren øverst til høyre? Den hang på spikeren over, som ikke er med på bildet. Jeg stod nederst på teppet nedenfor nederste trinn.
Neste gang skal jeg henge den på minst to spikre.