For en gammel sjøulk som meg, er det klart man får vann i munnen av slike syn…
Tall Ships Races i Fredrikstad i juli 2019, det er virkelig verdt det.

Lukten av tjære, varmt treverk, saltvann og tang er noe man kun setter pris på om man noen gang i livet har erfart sjølivet på ei skute. Fra bak roret.

Tro det, eller ei. Men jeg har stått til rors på en galeas (liten seilskute) på 78 fot og 50 bruttoregistertonn fra 1908, som deltok i både 1. og 2. verdenskrig.
Dette var i 1988/89 og jeg var ungdom som mønstret på ved Soon Sjøskole.
Den gang ble jeg frelst.
Jeg har blitt nektet landlov, jeg har stått til rors i storm og kastet opp over rekka, jeg har tatovert en rose på armen, i Nyhavn i København sammen med de gamle sjøulkene i buene der nede.
Den gang tok ikke jenter tatoveringer, nemlig.
Bare jeg. Med falsk leg, rappet fra rektors kontor.

Vel, minnene blusset opp under Tall Ships Races. En svunnen tid, som aldri kan gjentas. Men jeg er glad jeg gjorde det.